Jeg turde ikke gå opp trappa

På vei opp til Ekebergskrenten. Fordi det var så høyt der og jeg har høydeskrekk. En mann sa jeg var nesten oppe, meg jeg turde ikke. Jeg trodde det bare ble høyere og høyere. Men det ble det ikke.Jeg snudde da og gikk den bratteste stien opp til Ekebergparken.

Men jeg turde å gå ned da. Nesten gang blir det oppover også. Det minner meg litt om Lærdal faktisk og gamle kongevei/Vindhella.

Jeg er også livredd for å gå over hengebrua over Akerselva, Aamodt bru. Selv om hengebrua over Lærdalselva er litt verre.

150722: I dag gikk jeg opp trappa. Og også ned igjen.

Jeg syns det er noe merkelig at bobilsjåfører spør meg når jeg går ved boligfeltet på Ekeberg hvor campingen er. Jeg går med kamera og er da sannsynligvis ikke kjent i området. Og hadde jeg vært campingturist så hadde jeg vel neppe kunne forklart veien heller. Man tenker liksom når man ser en bobil i en forholdsvis øde område at man håper det ikke kommer noen ut av den og bortfører en og så kom det jaggu en springende ut av bilen og vil ha kontakt! Han var litt eldre, litt liten, snakket svensk og kunne minne om Thomas Quick! Han ville helt nærme meg, men jeg holdt avstand. Jeg sa at campingen var bak området og prøvde å komme unna. Når man kjører bil så bør man vel ha enten GPS eller kart og kunne finne noe så enkelt som en campingplass. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man spør folk om veien når det er i et såpass tilgjengelig område. Jeg tror derfor han kjørte feil med vilje og prøvde å gjøre noe mot meg så han kunne ta meg med! Jeg var jo heller ikke kjent der og visste ikke hvor stien gikk så det var noe ekkelt. Dumt av han å spørre ei som er så interessert i krimsaker som meg da og som er så skeptisk som meg, og også på grunn av alt jeg har opplevd. Det er vel også nokså godt skiltet campingen. Han kunne også ha samarbeidet med noen. Hvorfor spurte han ikke heller de som spilte tennis der og som sikkert var mer kjent enn ei som gikk der? Litt rart å gå ut av bilen også og ikke bare skrike ut av vinduet og spørre etter veien. Og han hadde ikke med seg kart heller. Bobilen stod parkert på høyre side, men jeg så ikke mannen komme ut av bilen så han satt da mest trolig på passasjersiden! Litt rart at passasjeren spør etter veien. Kanskje satt sjåføren klar tl å dra om de hadde klart å dope meg ned, true meg eller og fått meg inn i bilen… Bobilen kom også kjørende mens jeg gikk der og parkerte så foran meg, så jeg burde ha sett om han gikk ut av førersiden. Det kom to mennesker ut av en sti med en hund akkurat da jeg snakket han så det kan ha stoppet eventuell bortføring. Jeg gikk samme sti selv og havnet på opp ved Ekeberg. Det kalles visst hundesletta. Jeg skrev jo en blogg om at det var så bratt og frittliggende på Ekebergstien og at jeg skulle gå opp dit senere så noen kan ha fulgt etter meg. Det var jo flere som gikk i området detr jeg gikk som var noe mistenkelige. Første gangen jeg gikk der så var det jo en mann som sa at jeg snart var oppe da jeg stoppet ved trappa og han oppførte seg også noe mistenkelig. Han gikk først foran meg, så snudde han og leste et skilt ved den andre stien og deretter kom han bak meg. Og siden han visste at jeg var nesten oppe så kjente han området så hvorfor lese skiltene han sikkert hadde lest før da? Han her var høy og mye kraftigere enn han fra bobilen. Han snakket norsk også.