Barnevernet prøvde å hindre meg i å flytte fra bygda! Nærmest frihetsberøvelse.

Her har vi at de i Lærdalsøyri barnehage beskriver et svært vanskelig forhold mellom de og meg. Og at jeg er fokusert på andre ting. Hva det er skriver de ikke. Kan det være at jeg ikke liker at de støtter far og lager opplegg der de fremstiller seg selv som de eneste i Norge som har kompetansen til å hjelpe min sønn? Kan det være den stadige nedrakkingen av meg og mine spørsmål og der de bedriver massiv psykisk og utilbørlig påvirkning? Kan det være at de prøver å hindre meg – og min sønn – i å flytte? Kan det være at de støtter en far de ikke kjenner?

Den siste tida ville jeg bare ha skriftlige tilbakemeldinger. Barnehagen og ppt kunne ikke godta en slik samarbeidsform, da min sønn hadde et eget opplegg i regi av ppt.

Hva har samarbeidsformen med dette å gjøre? Om de lyver så har jeg da rett på at de beviser hva de har sagt!

Barnehagen hevder at min sønn hadde altså dårlig språkutvikling og sosial kompetanse.

Dårlig språkutvikling er vel ikke så fryktelig alvorlig og det er jo også høyst subjektivt fra deres side. Og sosial kompetanse på en 3-4 åring? Hva krever de av barn?

Jeg virker både utrygg og redd.

Og hva mener de med det? Det sier vel sitt. Jeg var redd for at de skulle hindre meg i å flytte med min sønn der vi skulle leve under kontroll av hans far og der også hele bygda skulle fryse ut meg og holde meg utenfor som de gjorde da de demonstrerte for Lærdal sykehus. Samt at jeg ikke likte at de løy om min sønn og ødela min sønns liv (og da snakket jeg også om andre ting enn språk og sosial kompetanse) og ville bruke han for å få tilført midler i form av ansatte og penger. Samt at de også der gav faen i jussen og fakta og kunne ha gjort det samme til barnevernet for å ta meg. Noe de altså også gjorde. Og selv om jeg da bare var juss- student så visste jeg noe om at retten ville ta barnevernets ord og deres sakkyndige for god fisk. Jf. barnevernsloven er barnevernet sakkyndige og fagfolk og deres ord kan ikke prøves. Samt at de også kunne drive med verre ting, som pedofili da de visste en sykelig interesse for min sønn og omtrent gikk over lik for å få tak i han. Jeg var også alenemor og innflytter og kjente ingen der så jeg var lett å bruke.

Jeg vil ikke ha blikkkontakt og virker stressa i hente/bringesituasjonen.

Det var vel ikke så veldig rart. Også andre ansatte der var veldig opptatt av å ta meg. Det viser foreldresamtalene. Og igjen så er dette bare deres tolkning. De ville ta meg. De støttet kun min sønns far og de hade også besøkt hans gård. Samt at ei av de ansatte der også var på privat besøk hos min sønns far og hvor lenge det pågikk vet ikke jeg.

Jeg spør aldri hvordan min sønn har hatt det. Personalet må selv ta initiativ og fortelle om det.

Igjen; dette er deres tolkning og de så vel det de ville se og hørte det de ville høre. Og hvorfor skulle de ikke uoppfordret fortelle om hva de hadde gjort? Er ikke det deres jobb? Og betyr dette at jeg ikke snakker med min sønn? Etter at jeg fant min sønn stående i skammekroken en dag jeg kom litt tidlig og det var ingen andre der så gadd jeg rett og slett ikke snakke med de mer. Hvor ofte og hvor lenge hadde de latt han stå slik? Dette var altså et barn de sa trengte sosial kompetanse og det var ikke fordi han var slem mot andre! Det var ikke noe vits i å spørre de om dette heller da de bare vill ha løyet. Så for å skjule hva de selv drev med så går de altså etter meg når jeg ikke lar de holde på og bare glatter over det de drev med og bare fortsatte å prate med de.

Og hva har alt dette i en barnevernssak å gjøre?

De mener også at min sønn har tics.

Og hva så? Han har ikke det lenger. Han kan ha fått det av de og deres press på å være perfekt, samt alt annet de drev med.

Barnevernet har så hentet opplysninger fra ppt, helsesøster og fysioterapeut. Helsesøster har ikke merknader, men det har ppt og fysioterapeut til språk, sosial kompetanse og motorikk.

Og igjen; hva har det siste med en barnevernsak å gjøre eller meg som mor og mine omsorgsvner? De er ikke de eneste i Norge som har kompetanse på barn.

Og så har barnevernet også mottatt melding fra min sønns far.

Selvsagt har de det da han ville hindre oss i å flytte.

Jeg er altså i konflikt med far. Han er ikke i konflikt med meg. Han er altså helt uskyldig og jeg har bare å rette meg etter hans ønsker.

Lærdal barneverntjeneste fant at denne sake var av en slik art at de måtte kontakte barnevernet i Oslo. Hva slags art da? Hva er det her som konkret går på meg som omsorgsperson?

Sannheten er jo også at jeg spurte barnevernsleder om hun dro på shopping på barnevernets budsjett da hun besøkte meg i Oslo. Vi møttes på Paleet shoppingsenter og hun snakket om at hun bodde på Oslos beste hotell midt i byen og hun lurte også på hvor hun kunne handle klær til egne barn. Hun trodde kanskje vi var venninner. Som hevn for det jeg spurte om sendte hun denne meldingen og hun skrek også til meg at jeg var verdens verste mor!