Kap. 2. Avskjed i NAV der de gir f i juss og fakta og lyver, og klage fra meg der avdelingsdirektør gir f i jussen og fakta og lyver. Min vurdering av det juridiske.

Her er de første vurderingene av avskjeden. Mer kommer senere.

Her sies det at klagen er behandlet, men svaret på denne er ikke lagt ved.

Her står det at jeg har gått imot gjentatte skriftlige advarsler og irettesettelser og krenket mine tjenesteplikter. Samt at jeg har brutt ned aktelsen og tilliten til stillingen. De finner dette tilstrekkelig dokumentert.

Men de har altså ikke sett på at arbeidsgiver aldri har fulgt jussen, at det er løyet om meg og at fakta heller aldri er sjekket.

Her skriver de at det ikke har kommet inn vesentlige nye momenter i saken. De har altså aldri sett på at arbeidsgiver ikke har fulgt lovverket, aldri har oppgitt lovhjemler, aldri har oppgitt saklige grunner når de gjorde noe mot meg. De har aldri sjekket om det arbeidsgiver sa var sant og de har heller aldri altså sjekket fakta.

Her skriver de at jeg har lagt ut påstander av en slik karakter at det er brudd på lokjalitetsplikten. Hva med å sjekke om det ar sant det jeg skrev om kolleger og ledere da? En ansatt har da ikke lojalitetsplikt til ledere og kollger som lyver til en og om en og aldri oppgir lovhjemler med mer! Hvis de mener sannheten skader arbeidsmiljøet og folks syn på etaten så får de jo selv endre seg da!

Og så burde de vel ha sett på hvorfor jeg fortsattt mine skriverier da! Hva hadde skjedd om jeg hadde stoppet? Hadde de sluttet å gå etter meg? Det er jo også klart at grunnen til deres advarsler var at ingen skulle sjekke hva de selv drev med mot meg! De brukte dette også for å skremme meg.

De skriver at hovedpåstanden i min klage er at jeg blir stalket og forfulgt og at jeg hadde skrevet at det er uvedkommende for arbeidsgiver hva jeg skriver på facebook. Klagen min på vedtak om avskjed er oppgitt å være av 12.11.2015. Vedtaket om avskjed er også oppgitt å være av 12.11.2015. Hvordan kunne klage og vedtak være av samme dato?

Her er min klage av 12.11.2015:

Det fremgår da her at det er langt mer enn at jeg føler meg forfulgt eller at det er uvedkommende arbeidsgiver hva jeg skriver på facebook. Jeg sier jo at arbeidsgiver ikke har fulgt lovverket og ikke brydd seg om fakta og løyet om meg! Og dette bryr de seg altså ikke om! Og det er jo heller ikke slik at det å stalke og forfølge noen er helt ok. Jeg har da heller ikke skrevet at arbeidsgiver ikke har noe med hva jeg skriver på facebook.

De bryr seg altså ikke om at lovverket ikke er fulgt, at lovhjemler ikke er oppgitt, at jeg ofte ble innkalt til ledelsen uten saklig grunn, at anonyme kan fremlegge påstander om meg uten at de sjekkes og der jeg blir fratatt datatilganger og omplassert, at jeg aldri fikk tid til å ta med advokat, at jeg aldri fikk kontradiksjon, at jeg sendes psykiater uten lovhjemmel og saklig grunn, at det blir utøvd annen maktovergrep mot meg. Med mer.

De skriver så at den 30.03.16 ble saken mottatt i sekretariatet for det sentrale tilsettingsrådet i Arbeids- og velferdsetaten. Som de så kaller administrasjonen. De har så vurdert saken og sendt over foreløpig saksfremlegg til meg.

De skriver at jeg har kommet med et skriftlig tilsvar 26.05.16 og at jeg ikke vil komme selv. De skriver ikke noe om grunnen til dette, men får det til å virke som at jeg gir faen og at jeg ikke vil svare på anklagene i møtet. Men jeg visste ikke tema for møtet og det var jo på grunn av min tidligere erfaring i møter med de.

De gjengir ikke klagen! Men begynner direkte på saksfremstilling og historikk.

Her er imidlertid min klage av 25.05.16 (ikke 26.05.16):

Atter en gang ser man at det jeg skriver om lovbrudd, trakassering, løgner med mer bare blir ignorert.

Her kommer saksfremstillingen som førte til avskjed:

Så begynner de på punkt 2 saksfremstilling og historikk.

Jeg begynte i NAV i 2005, ikke 2006, 01.09.2005 ved Vindern trygdekontor. De skriver at jeg er jurist så da burde de vel innsett at jeg hadde noe kompetanse på juss! De skriver at det har vært samhandlingsproblemer med kolleger, som om alt var min skyld. De skriver at jeg tok opp dette i 2013 og 2014 i ulike interne fora. Men at trakasseringspåstandene ble undersøkt av arbeidsgiver og ser ut til å være håndtert på rett måte.

Det holder da ikke å si at det ser ut til å være håndtert på rett måte. Det SKAL være håndtert på rett måte. Det er jo derfor vi har varslingsregler i arbeidsmiljøloven! Og her løy jo også avdelingsdirektør Szulist om at jeg hadde truet en eks som svar på hvorfor jeg ble innkalt da han klagde, og der hun sa at dette var nedtegnet i saken. Men det var det jo overhodet ikke.

De skriver så at jeg har lagt ut mange innlegg fra våren 2014, uakseptable innlegg om NAV, kolleger og brukergrupper. De er vel ikke uakseptable om de er sanne! Og om de ikke ser det eller skjønner det selv så hjelper det vel ikke hva jeg sier. Alle i Norge er da vel brukere av NAV en gang i livet. Det betyr at man aldri kan skrive noe om folk i Norge. De skriver at det har vært utfordrende å takle dette da jeg ikke har gjort som de sa, sluttet å legge ut innlegg og heller ikke slettet innlegg. Igjen ser man at de ikke bryr seg om det jeg skriver er sant, om de selv har gjort noe galt, om de selv har vært saklige og fulgt regelverket med mer. Alt handler for de kun om å skjule hva de drev med!

Innleggene mine har skapt stor uro i arbeidsmiljøet og ledelsen har fått mange bekymringsmeldinger fra mine kolleger, skriver de.

Klart det blir uro om man oppdager hva de driver med, og var det bekymringsmeldinger? Hvorfor legger de de ikke ut? Dette er altså bare påstander uten bevis.

De skriver at den samme fremstillingen av sakens faktum m/vedlegg brukes av det sentrale tilsettingsrådet som tilsettingsrådet ved NAV forvaltning brukte.

De viser så til bilag 3: Innstilling av 08.09.15 (som de hadde fått tilsendt i uke 21)

Her er innstilling på vedtak om oppsiglse av 08.09.15, saksredegjørelse til tilsettingsrådet:

Jeg vil her ta for meg hver side for å være sikker på at alt kommer med.

De skriver at jeg har lagt ut upassende uttalelser om NAV, kolleger, muslimer og andre navngitte personer. Hva er upassende? Og hva har de med mitt privatliv å gjøre da de jeg har navngitt vel er folk i mitt privatliv? Eller folk i andre etater som ikke har hatt kompetanse og som har vært med på å gå etter meg! Hvordan kan de nekte meg å skrive om disse og hvordan vet de at jeg ikke hadde grunn til å skrive om de eller kanskje også for å beskytte meg selv? Hvordan vet de at disse har opptrådt korrekt, vært snille, fulgt regelverket og lover med mer? Skal jeg som jurist og statsansatt finne meg i lovbrudd?

De skriver at jeg svekker etatens omdømme. Men jeg hadde ikke oppgitt NAV som arbeidsgiver og jeg hadde jo ikke engang venner på facebook. Alle i NAV vet også at man sjelden opplyser til fremmede at man jobber i NAV da folk ofte vil kunne bli provosert med mer. Og når det jeg skriver er sant og fakta og lovbrudd så svekker jeg da ikke etatens omdømme. Da får de selv ordne opp! Og hva jeg forteller mine nærmeste har da ikke de noe med heller. De kan ikke tvinge meg til å si at alt er i orden hos NAV om det ikke er det.

De skriver at jeg ved å skrive om dette bidrar til et utrygt og dårlig arbeidsmiljø. Det er det vel som nevnt de selv som gjør!

De skriver jeg sa jeg skulle slette noen innlegg i desember 2014. Det stemmer at jeg sa det under møte med fungerende avdelingsleder Hopland, men da jeg tenkte over hva hun hadde sagt og der hun altså beskyttet anonyme så ombestemte jeg meg. Jeg kan ikke ha tillit til ledere som bruker og beskytter anonyme! Jeg har da vel også rett på beskyttelse, rettsvern og rettssikkerhet. Anonyme skal da ikke bestemme over meg! Hva blir det for et liv? Her er innkallingen til møte og der jeg ikke engang hadde nevnt etat eller navn:

De går rett til angrep på meg og sier at de skal ta opp hvordan det jeg skriver oppfattes av de! Om det er sant det jeg skriver eller om fakta er sann, om jussen blir fulgt bryr de seg ikke noe om! Og hvordan jeg oppfatter ting bryr de seg ihvertfall ikke noe om.

Og hvordan er de blitt kjent med min facebook? Hva har de med statansattes facebook å gjøre? Sitter de og følger med på alle statsansatte? Var det min eks som fikk de til å følge med på den?

Og de vil ta opp hvordan jeg skal få det bedre, mens de aldri har brydd seg om mine varslinger, eposter, hva jeg har sagt med mer.

Det er helt forferdelig når ingen hører på en og man bare skal tas og angripes!

Her er referatet fra møtet. De gir meg eget kontor for å late som at de bryr seg, selv om de fortsetter som før.

Her er noe av det de hadde spart på som jeg hadde skrevet og som jeg kunne ha slettet også. Men så lenge de sparer på ting så vet jo ingen om det er slettet heller. Og også mine kommentarer til møtet:

Så hva var egentlig galt med det jeg skrev? Det viser et inkompetent arbeidsmiljø. Og der jeg også nevner navn på hun som sendte anonym melding til barnevernet fra Lærdal. Og der barnevernet i Fronger bydel i Oslo var så usaklige at de støttet henne og mente jeg led av vrangforestillinger fordi jeg hadde skrevet om disse mannfolka som tvang seg hjem til meg. Hvordan kunne de vite om det ikke var sant? Tror unge damer 20 år yngre enn meg at slikt ikke kan skje? Jeg går jo ikke rundt og sminker meg og kler meg som jeg skal på byen i hverdagen. Det er jo mye rart som skjer i en storby. Eller var de kanksje med på det? Det jobber og bor nok mange sogninger på vestkanten. Og folk tror at folk i småe bygder er så søte og hyggelige.

De skriver at de fortsatte med oppfølgingsmøter, og så seg nødt til å gi meg muntlig tilrettevisning, for så å varsle tjenestlig tilrettevisning.

Gjorde de virkelig det? De visste jo ikke engang hva de drev med.

13.04.15 ble det sendt varsel om oversendelse av sak om ordensstraff, jf tjenestemannsloven § 14. Jeg fikk frist til 27.04.15 med å komme med tilsvar. Innstillingen ble 23.06.15 oversendt styringsenheten.

Her er varsel om oversendelse:

Det vises her til samtale 15.12.14 datert 16.12.14 som vist ovenfor. Og her er referat fra fra møte 18.02.15

Her er det så mye tull og usakligheter. De har ikke skjønt hva jeg har sagt. Det meste taler for seg selv. Det handler om å ta meg, mens alle de andre kun er gode mennesker. Arbeidsgiver benekter også bare det jeg sier om de uten å gå nærmere inn på det. Vi ser også at de mener det er ok å bruke anonyme kolleger mot meg. Og at de ikke oppgir hjemmel for det. Altså klar trakassering og maktovergrep mot meg. Og hva skulle jeg med samtalepartner når de gir faen i jussen og fakta?

Og så påstås det at jeg har skrevet rasistiske ting på facebook! Hva da for eksempel?

Jeg blir bedt om å levere min uttalelse til henne. Så da skulle hun som jeg var i konflikt med vurdere og besvare denne da. Altså helt uhørt. Hun var jo da inhabil.

I tillegg står det at jeg hadde rett til å ta med noen, tillitsvalgt eller annen rådgiver, jf. tjenestemannsloven § 18. Så hvorfor skulle de da senere ha eget møte med advokat, når han kunne komme til alle møter? Og gav de noen tid til å komme da selv om de skrev dette?

Her er mitt tilsvar til dette, der svarfrist var 27.04.15.

Her er avdelingsdirektør Szulist svar på dette:

Her ser man altså igjen en masse usaklighet. Jeg er alltid den skyldige og de andre har ikke gjort noe galt. Hun trekker inn politiet og jobbintervjuet og referansesamtalen. Hun sier jeg ikke har kontaktet bedriftshelsetjeneste, selv om jeg ikke ble bedt om å gjøre det selv. Men hun hadde vel håpet at det da virket som at jeg var enig i dette og mente jeg personlig led av noe mentalt. Da ville jo psykiater fått en lettere jobb. At jeg sa ja til dette under møtet 18.02.15 betyr jo bare at jeg var samarbeidsvillig. Det er jo ikke slik at enhver som møter hos psykiater lider av noe psykisk eller får en psykisk diagnose. Det vet jeg jo som saksbehandler på uføresaker som har sendt mange til psykiater og også lest mange psykiatererklæringer. Det kan også være at påstått psykisk sykdom blir avvist.

Hun påstår at psykiater påstår at jeg hadde mistillit til han. Det var jo ingen grunn for meg å gå dit og når jeg oppdaget at han ikke var interessert i fakta eller juss så var det jo helt meningsløst å gå der. Det handlet kun om å ta meg og manipulere meg til jeg til slutt trodde jeg led av noe mentalt selv. Det fremkom jo også at epost senere at målet var å tvangsbehandle meg! Helt absurd! Og han var jo også styremedlem i landsforeningen for lesbiske og homofile ( LLH), nå foreningen FRI og fagansvarlig som hadde løyet om regelverket til meg var lesbisk. Hun var også venninne med avdelingsleder som ofte innkalte meg. Det var noe påfallende.

Hun påstår også at det er lite hensiktsmessig med omplassering av meg til andre NAV enheter da jeg ikke har imøtekommet pålegg fra de. Men de ser altså ikke på egne lovbrudd!

Så viser hun til den anonyme som ringte NAV og mente jeg kunne hente opplysninger om folk fra NAVs systemer og at jeg skrev om folk uten deres samtykke. Hvorfor skulle jeg be om samtykke når jeg fortalte om folk som var etter meg eller ikke brydde seg om jussen og spesielt når de hadde makt over andre mennesker, som barnevernets leder? Eller andre som gikk etter meg og sendte melding til barnevernet, klagde på meg usaklig med mer.

Hun skriver at de ville ha en samtale med meg den 23.06.15 om dette, men jeg fikk jo aldri vite hva tema for møtet var, så jeg valgte da å ikke komme. Jeg fikk jo ikke kontradiksjon, altså ikke mulighet til å forberede meg eller forsvare meg.

Det vises her:

Da jeg sa at jeg ikke kom så ble jeg omplassert! Altså helt usaklig. Arbeidsoppgavene jeg ble omplassert til var også meningsløse og ikke i samsvar med det å bli omplassert. Jeg ble fratatt tilgang til sensitive opplysninger og vedtaksmyndighet fordi brukere kunne kjenne seg igjen og der utenforstående ikke kunne vite hvor jeg hadde opplysningene fra! Også helt usaklig da jeg skriver om folk som har vært etter meg! Dette har da ikke noe med min jobb å gjøre.

Man kan lure på om dette er folk som samarbeider om å ta meg eller om avdelingsdirektør Szulist bruker dette for det det verdt.

Man ser f.eks også at avdelingsdirektør Szulist ikke skjønner at det handler om retten til kontradiksjon i punkt 14.

I innstillingen fremkommer det ut av det blå at jeg har kommet med rasistiske og homofobiske uttalelser, uten at dette er fremlagt eller konkretisert tidligere. Hun fastholder at jeg må gå til behandling, noe som er helt usaklig da det er disse som ikke følger lovverket, lyver og heller ikke bryr seg om fakta. Det påstås også at jeg ikke kan omplasseres da jeg ikke følger deres pålegg, som altså er helt usaklige. Det ses derfor bort fra tjenestelig tilrettevisning og der jeg heller får ordensstraff. Jf. tjenestemannsloven § 14, pkt 2.

Dette ble så endret 02.07.15 til oppsigelse etter tjenestemannsloven § 10 da saken eskalerte ytterligere. Jeg fikk varsel om oppsigelse 03.07.15. Jeg har gitt uttalelse til dette varselet, skriver de

Så sier de at det jeg skriver er av en slik type og omfang at det faller inn under tjenestemannsloven § 15 om avskjed. De skriver at jeg har hatt permisjon fra min stilling siden 03.07.15. Permisjon skriver de!. Hvorfor var jeg gitt permisjon og etter hvilken lovhjemmel spør de seg ikke om! For det er jo ikke vanlig å få permisjon når man skal sies opp eller avskjediges! Og så skriver de videre at jeg har fått varsel om dette.

Her er varselet om avskjed:

Her lyver de som vanlig og gir faen i jussen og fakta. De kommer bare med en rekke påstander om meg og der de aldri har sett på om de selv har fulgt jussen eller om noe er saklig , de har aldri sjekket om det f.eks avdelingsdirektør har sagt om meg er sant med mer.

De skriver at jeg har anledning til å komme med skriftlig svar eller møte opp personlig. Svar skulle da gis innen 16.10.15 på begge disse to mulighetene.

De skriver:

«

Denne klagen er vist ovenfor. Men ingenting av det jeg skriver der bryr de seg altså om.

Som vist ovenfor begynner de med saksfremstilling og historikk.

Neste side i saksfremstillingen av 08.09.15 er som følger, side 2:

De sier jeg begynte i NAV i 2006, selv om jeg begynte 01.09.2005. De skriver at jeg har jobbet ved uføreområdet og har gjort en god faglig jobb. De skriver jeg har opphetede diskusjoner med de som attesterer vedtak. Som om jeg kun var en sekretær og som om de som kontrolerte saker alltid hadde rett eller sant.

Sannheten er jo at de løy til meg om regelverket og også sa jeg hadde gjort feil når jeg ikke hadde det for å få feil registrert på meg i loggen for feil og der ledelsen så kunne innkalle meg for dette og der de så bygde avskjedssak mot meg.

Her er bevis på at de løy til meg om regelverket og at jeg hadde begått feil når jeg ikke hadde det og der de nekter å se på dette.

Her blir jeg f.eks bedt om å slette et skrevet vedtak og heller sende bruker en brev. Et brev kan man altså ikke klage på. Hva bruker har forstått eller ei er heller ikke vår sak. Vi skal følge forvaltningsloven. Skulle søknanden vært slettet så skulle dette vært tatt opp med bruker og godkjent av bruker og da på lokalkontoret. Jeg som de alltid var ute etter å ta ville de også garantert ha innkalt om jeg hadde skrevet brev istedenfor vedtak og der epost mellom meg og fagansvarlig ville være slettet eller jeg hadde glemt hva hun sa.

Her kommer også et svar fra en annen kollega som bare støtter fagansvarlig og ikke bryr seg om jussen her!

Her er også eksempel på at jeg ble innkalt for «alt»:

Og her er bevis på at loggen for feil ble sjekket og der jeg så ble innkalt:

Her er da fagansvarlig også lyver om at tall fra regnestykket jeg har gjort er galt og hun ber meg bruke et annet regnestykke som gir tall som ikke går gjennom datasystemet. Dette gjelder da vi skulle trekke fra sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra første måned med uføreutbetaling. Vedtaket villle ikke gå gjennom datasystemet og så videre til attestering om ikke tallet stemte! Da vedtakt var kommet til attesteting så betyr det at det tallet jeg hadde regnet ut opprinnelig var korrekt, ellers hadde aldri vedtaket altså kommet til attestering!

De ber meg bare prøve meg frem når tallet altså kke går gjennom. Det er jo bare tull da regnestykket altså var feil. Det er forskjell på om ytelsen vi skulle trekke fra var en dagsytelse eller månedsytelse.

Her lyves det også om at alle fylker var enig med henne. Her ser man også at jeg får feilmelding

Her må det være atter en løgn om regneformel:

Så det å si at det omtrent bare var bråk med meg og at alle de andre alltid hadde rett blir helt usaklig. Det viktigste er altså hvem som sier, ikke hva som er korrekt juridisk.

At de skriver at det også før 2014 har vært tatt opp med meg og at vi da kom til enighet viser at jeg hadde blitt trakassert og kuet altså før dette begynte! Og der de altså også bare fortsatte med å trakassere meg!

Fra vinteren 2014 hadde jeg altså fått nok!

Jeg fikk altså sparken for å gjøre jobben min.

Så begynner de på vinteren 2014.

Jeg har varslet om trakassering over flere år. De følger opp med samtale. Det er da ikke nok eller slik det skal gjøres, der jeg fremstilles som den store stygge ulven. De må jo undersøke saken, sjekke om jeg har bevis e.l. Og så tat de altså avdelingsdiretørens ord for god fisk om at jeg hadde truet en eks og at det lå i min personalmappe. De sjekker ingenting! Er det rart man blir forbanna? Det betyr at det er lov å lyve til kolleger med mer for å få de sparket! Man har null rettsikkerhet. Folk som ikke liker en kan glede seg over å ødelegge ens liv! Det er å betegne som drapsforsøk!

Det lyves om at jeg hadde truet en eks og at det stod i referatet. Det var kun en eks som klagde på meg og der fremkommer ikke i referatet at jeg hadde truet han! Her er referatet da eksen klagde på meg og der jeg ikke hadde gjort det han påstod? Så hvorfor ble jeg innkalt?

Kap. 4. Eksens klage på meg til NAV, og der avdelingsleder lot som hun ikke visste min relasjon til han og også nektet å fortelle hva det gjaldt. Og der jeg heller ikke hadde gjort noe galt eller noe lovbrudd og bare ble innkalt for å trakassere meg og true om at omverden ikke måtte vite da de drev med mot meg. Og der de visst aldri hadde hørt om hevngjerrige ekser

Og så flere varsler der de også fortsetter med samtaler! Altså mer trakassering. Og der de sikkert ikke har fortalt meg hva møtene skulle handle om. Og så kommer de med at jeg har omtalt arbeidsgiver etter dette. Men selvsagt ikke hva jeg har skrevet om de, om jeg hadde rett i det jeg skrev med mer. De er mest opptatt av at ting ikke må avsløres for omverden!

Side 3:

Det vises til møte med fungerende avdelingsleder Hopland der de forteller om kollegers opplevelse av det jeg skriver. Mine følelser eller hva jeg opplever bryr de seg ingenting om. Det skrives at jeg vil ha eget kontor, men det kan det stilles spørsmål ved. Antakelig var det bare noe de fant på for å fnne en «løsning» så alt så bra ut på utsiden. Og der de så kunne fortsette med å gå etter meg. Og disse som klagde på meg var altså anonyme uten at de hadde hjemmel for å være det! Hvorfor skulle jeg lystre anonyme?

De ber meg slette noen kommentarer og det gjør jeg også. Men da jeg tenkte over hvor usaklige de var og der de ikke brydde seg om min rettssikkerhet, ikke oppgav lovhjemler for å holde noen anonyme og også mente at jeg skulle la anonyme bestemme over meg så fikk jeg nok! Dette ville jo bare utvikle seg om jeg ikke sa ifra og stoppet dette, selv om det medførte at jeg fikk sparken! Men det ville jeg mest sannsynlig uansett ha fått. Og de kunne også finne på verre ting mot meg privat da det ble vanskeligere og vanskeligere for de å ta meg da jeg sa de imot! Når de ikke greide å ta meg på jobben så ville de gå etter meg privat! For deres mål var å ødelegge meg! Jeg hadde også opplevd ubehagelige ting privat som da menn tvang seg hjem til meg etter at jeg skulle hjem fra byen, selv om de ikke gjorde meg noe. Selv om en nok dopet meg ned. Jeg ble også utelåst og innelåst.

Jeg fikk meg heller ingen ny jobb da lederne nok aldri gav meg gode referanser. Jeg var på mange jobbintervjuer. Og jeg vet at jeg gjorde en god jobb. Jeg skulle altså bli der så de kunne få ødelegge mitt liv!

Så skriver de at jeg har sendt ut eposter til kolleger for å fortelle de at jeg vet at noen av de snoker på meg på facebook og at jeg skulle få eget kontor. Jeg syntes vel det var rett og rimelig at flere fikk vite om dette da. Jeg fikk ingen tilbakemeldinger. Men ei kollega sa at hun ikke trodde noen leste min facebook da hun aldri hadde hørt om det!

Her er min epost til mine kolleger. Det nevnes altså ikke hvordan jeg så på dette eller hva jeg følte, kun at jeg mente de snokte. Jeg er ikke ansett som et menneske med følelser!

Jeg forklarer også hvorfor jeg tar imot tilbudet om eget kontor. Det er ikke bare noe jeg slenger ut som de omtrent skriver.

Jeg sier også at jeg ikke finner flere innlegg å slette, mens disse hadde vel spart på allerede slettede innlegg. Selvsagt var det da uryddig. Epost om dette er ovenfor.

Jeg kommer så med et svar til referatet av 15.12.14 og henvisning til epost 18.12.14. Jeg sier at jeg ikke har omtalt arbeidsplass/kolleger og det stemmer jo at disse ikke er omtalt ved navn. Jeg sier jeg er lei av anonym stalkere, at det er psykisk terrror og at jeg vurderer politianmeldelse. Men bryr de seg om dette?

Her er dette:

Her spør jeg om arbeidsgiver har rett til å bruke anonyme uten at de svarer på det selvsagt. De har ingen kompetanse eller gir fullstendig faen. Fordi de er onde og gjør dette helt bevisst.

Det var også noe pussig at min bærbare pc ble ødelagt akkurat da dette skjedde. Det så ut som noen hadde knust hengslene på maskinen. Da måtte i så fall noen ha vært inne i min leilghet mens jeg og min sønn ikke var der.

Jeg forklarer også at jeg ikke har sagt at barnevernet er etter meg, men at folk bruker barnevernet for å ta meg.

Jeg nevner videre at det vel ikke endrer noe å ha en samtalepartner. Når de fortsetter som før med trakassering, der ingen ser på det juridiske eller bryr seg om fakta. Og der samtalepartneren kanskjje også er på deres side! Og det stemte jo at han var han psykiateren de sendte meg til!

Jeg skriver at jeg ikke finner de som stalker meg anonymt på facebook vennligsinnet!

Her er referatet fra samtalen 15.12.14 (som også er nevnt ovenfor):

Så begynner de på år 2015:

Jeg ber om fritak fra møter da jeg ikke orker å forholde meg til de som stalker meg anonymt på facebook.

Her er min epost om dette og der avdelingsleder sier det er ok om jeg ikke deltar.

Så får jeg eget kontor fra 15.01.15 til 28.02.15

Her er avtalen om dette:

Så kommer noen merknader om at de og muslimer er omtalt. Men det det ikke legges ut der. Jeg vet med meg selv at jeg aldri har skrevet noe rasistisk mot muslimer eller islam.

Side 4:

16.02.15 har jeg sendt ut epost til avdelingen om at jeg finner det ondsinnt at de stalker meg på facebook.

Så skriver de 18.02.15 at det er avholdt møte med meg der det igjen går på at mine kolleger har det så fælt når jeg skriver om de. De skriver at jeg har lagt ut faglig uenighet på facebook da jeg mener det er ok å gjøre det der. De skriver også at hver gang en attestant er uenig med meg så er det mobbing og trakassering og det samme når kolleger leser min facebook. Og at jeg mener at det er en privatsak hva jeg legger ut på facebook. Mine ledere sier at jeg har lojalitetsplikt og at jeg må det tjenestevei. Jeg må også tenke på NAVs omdømme. Jeg forteller at jeg ikke har tillit hverken ledere, verneombud eller tillitsvaltgte. Jeg får høre at min adferd og utsagn skaper utfordringer i arbeidsmiljøet og de ber meg fjerne det som står på min facebookside om de. Jeg sier jeg ikke vil det.

Det er jo bare tull å påstå noe slikt. Jeg legger ut at de lyver til meg og at de gir faen i jussen når det gjør noe mot meg, når de har brukt anonyme, når de svarer på faglige spørsmål, sier jeg har gjort feil når jeg ikke har det etc. For å beskytte meg selv og vise hva de driver med! Hvorfor så de ikke det? Og som sagt hadde jeg varslet og der de gav faen så jeg hadde da ingen å gå til der.

De skriver at jeg valgte å komme tilbake fra eget kontor da jeg måtte komme på noen møter.

Det er også bare tull. Jeg kom tilbake da det er mye informasjon man ikke får når man ikke er i lokalet. Og jeg hadde neppe bedt om eget kontor. Det var jo i et helt annet kontorbygg også.

Jeg skulle da få en tjenestelig tilrettevisning. Jeg ble også tilbudt(altså var det ikke noe jeg selv skulle ordne) en samtalepartner som skulle være nøytral og lytte til det jeg hadde å si. Jeg takket friviligg ja til tilbud fra bedriftshelsetjenesten.

Dette er jo fullstendig vanvitig. De skjønner ikke selv at det er de som bryter lovverket og ikke bryr seg om fakta og at kolleger/ledere lyver til meg. Dette nekter de å se på og så mener de at jeg må ha en samtalepartner. De mener at jeg bare kommer med vås.

De viser til oppfølgingsøte. Jeg antar at de mener dette møter under der de begynner å fortelle at anonyme kolleger følger med på meg uten å oppgi lovhjemel for å holde de hemmelige. Samt der de som vanlig mener de selv gjør alt korekt og der jeg er den store stygge ulven. Der alt handler om hvor fælt de har det og ikke konsekvensene for meg. Samt ar de lyver en masse om hva jeg har sagt da det faller på sin egen urimelighet at jeg har sagt det de sier jeg har sagt.

Kap. 5. Møte der de ikke oppgir hjemmel for at kolleger har rett til å være anonyme og der det overhodet ikke legges vekt på fakta eller juss eller hva jeg føler, kun hva kolleger føler.

Jeg sender epost om at jeg finner det de har skreve for å være usaklig.

20.02.15 melder jeg fra om at jeg er blit forkjølet og går hjem og der jeg presiserer at det ikke er bra for meg å være der.

23.02.15 gir jeg ikke beskjed om at jeg er fraværende fra jobb.

Herregud, jeg hadde altså sagt fra at jeg var syk og gikk hjem og vi hadde 8 dager egenmelding!

Arbeidsgiver tar så kontakt med Styringsenheten da de er bekymret for meg. De mener jeg har skrevet om å dø, at jeg har nektet å oppgi navnet på fastlegen og de lurer på om de kan kontakte min mor som er oppført som nærmeste pårørende.

Dette siste er noe av det verste. Kontakte min mor?? Hva har pårørende med arbeidskonflikter å gjøre? De finner også på at jeg hadde skrevet at jeg vile ta livet mit! Jeg hadde skrevet om de ville det slik de holdt på. Dette ble skrevet 24.02.15. Min mor døde plutselig 22.06.15! Hvem vet hva eller hvem som drepte henne? De var nok også bare nyssgjerring på hvem hun var. Om de kontaktet henne vet jeg ikke. Men min mor spurte jo hvordan det gikk.

Her lyves det også om at jeg er fraværende uten å ha varslet arbedisgiver. Se ovenfor. Løy avdelingsleder Linda Næss om at jeg ikke hadde sagt fra?

Side 5:

Arbeidsgiver skriver at jeg har omtalt de flere ganger. Jeg har også klaget på tjenestelig tilrettevisning, som de sier ikke var skriftlg, men muntlig! Jeg sier at mye av det de kommer med ikke har hold i virkeligheten, faller på sin egen urimelighet og baserer seg på hypoteser og antagelser.

Men det gidder de selvsagt ikke besvare.

Så skriver de at jeg har omtalt saksgangen i NAV flere ganger.

De ser selvsagt ikke at de ha gjort noe galt her. De ser ikke at de gir faen ijuss, kontradiksjon og fakta.

De legge også ut at jeg har kontaktet sivilombudsmannen.

Man kan vel si at jeg pgså fikk liten støtte og hjelp fra sivilombudsmannen. Uenighet om faktiske forhold skriver de. De burde jo sett på om arbeidsgiver hadde hjemmel til det de gjorde, om kontradiksjonreglene var fulgt med mer. Det er vel heller lov å lyve! Her ser vi igjen en statlig etat som gir fullstendig faen, som mener arbeidsgiver alltid har rett og som kun jobber for staten. Og selvsagt er de kvinner.

Så skriver de at jeg ikke vil møte før jeg får svar skritlig og arbeidsgiver vil gi svar i møte. Selvsagt fordi det ikke vil finnes bevis.

Så skriver de at siden jeg ikke slutter å skrive om de så vil de gå fra tjenestelig tilrettevisning til ordenstraff. Dette vil de sende tilsettingsrådet.

Jeg skriver også om det skriver de.

Så skriver de om da jeg var på jobbintervju i vikariat som politiadvokat og de skriver at politiadvokaen er bekymret for min helse og om jeg er vater. De lurer på om jeg er i stand til å fatte vedtak og de er også bekymret for at jeg har barn (som de ville ta med barnevernet). De fant også facebooksiden min spesiell og varslet om at arbeidsgiver og kolleger var omtalt uten samtykke.

Hvis dette er sant så er politiet meget råtne. Man ber vel ikke om samtykke fra folk som er etter en heller! Da fikk de jo anmelde meg da om de ikke likte det jeg skrev om de. Men når de ikke gjør det så viser det at de ikke enten ikke bryr seg eller vet jeg har rett! Eller politiet henlegger saken!

Neste side:

Så fremkommer det at jeg blir innkalt til bedriftshelsetjenesten.

Det er jo helt vilt å sende ansatte som ber arbeidsgiver følge jussen i arbeidslivet og forholde seg til fakta til psykiater. Det er også ganske vilt at psykiater selv ikke ser at det er noe galt her.

Arbeidsgiver skriver at jeg skriver om de og har lagt ut mitt svar til tilsettingsrådet der jeg oppgir 19 punkter og det arbeidsgiver vektlegger er at jeg føler meg forfulgt og opplever arbeidsgiver som trakasseende og derfor bruker facebook for å skrive om det. Jeg har også anmeldt avdelingsdirektør for ærekrenkelse leser de på facebook.

De bryr seg ikke om at trakkasering er ulovlig og de byr seg ikke om jeg virkelig er forulgt. Alt blir bare ansett som tull fra min side, eller de gir faen. Og det var neppe kun det jeg skrev i min klage.

Her nevner jeg manglende kontradiksjon, at kolleger lyver til meg om regelverket, at attestanter nekter å se på saker på nytt når andre sier jeg har rett, at jeg ble sendt psykiater urettmessig, at det er brukt anonyme mot meg, samt at jeg også forteller at andre utenfor NAV er etter meg.

Dette burde de altså undesøkt nærmere.

Så skriver de at jeg har skrevet at det beste nok hadde vært om jeg tok livet mitt.

Dette bruker de for alt det er verdt. Det betyr jo ikke at jeg mente jeg skulle ta livet mitt. Men at de hadde ansett det som det beste og det var jo også det de ønsket, ihvertfall ødelegge mitt liv mest mulig. Her har de også utelatt resten av konteksten det var skrevet i. Kanskje fordi det kunne avslør de?!

Så noterer de at anmeldelsen av avdelingsdirektør er henlag.

De skriver at jeg har skrevet masse om kolleger og ledere.

Så ringer en anonym de og er bekymret for at jeg legger ut personlige opplysninger om kolleger og brukere på min facebook som jeg har fått i min jobb. Konkret hva sies det ikke noe om! Vedkommende ønsker å være anonym da denne er redd for hva som vil skje om jeg får vite det. Dette er helt sprøtt og det er ingen lovhjemmel! Har jeg noen gang oppsøkt folk eller skrevet usanne ting om de? Den som ringte inn kan være en kollega eller leder!

Så skriver de at det skulle holdes et møte med meg 23.06.15 pga denne telefonen og der også annen fysisk lokasjon av meg skulle vurderes. Men tema for møtet ble aldri oppgitt til meg!

Jeg skriver så at jeg ikke kommer til noen samtale da det er meget kort varsel og jeg må vurdere om jeg vil ha med advokat.

Arbeidsgiver v/avdelingsdirektør Szulist ber meg så avtale med advokat når møte kan holdes. Jeg blir også omplassert. Hvorfor skulle de så ha møte med advokat? Det skulle de selvsagt ikke. De skulle bare finne på noe å ta meg for. Jeg fratas også tilgang til sensitive opplysninger da NAV mener at brukere ikke kan vite hvor jeg har opplysninger om folk fra og at brukere kan gjenkjenne seg! Dette er helt absurd og vanvittig. Det er ikke saklig. De har ikke lovhjemmel til dette. Hvilke opplysninger konkret snakker de om? De legger seg borti mine konflikter med private og offentlige etater!

Møte vedrørende bruk av advokat:

Arbeidsgiver v/Szulist påstår at jeg skulle komme med tidspunkt for møte med advokat. Noe jeg ikke kan huske, jeg bare sa at jeg skulle ha med adokat til ett møte og også alle de andre møtene arbeidsgiver ville ha med meg. Noe jeg hadde rett til. Ikke at det skulle holdes ett møte med han. Jeg sier også at siden jeg allerede er omplassert så så jeg ikke hensiktsmessigheten med det.

Avdelingsdirektør Szulist som selv holdt møte etter at eksen klagde på meg urettmessig bryr seg ikke om at folk er etter meg både privat og på jobb! Jeg blir bedt om å komme med forbedringstiltak! At de må følge jussen og sjekke fakta og ikke lyve faller de visst ikke inn. Selvsagt gjør det ikke det.

Jeg sier at de må oppgi navn på de anonyme. Dette svares det ikke på. Og det oppgis ikke lovhjemler for at de har rett til å være anonyme!

Jeg sier visst ja til å komme med tidspunkt for når møte med advokat kan holdes.

Jeg sier jeg ikke ville fjerne kommentarer om kolleger og ledere. Det fremkommer heller ikkke her at de vil undersøke noe av det jeg sier. Så hvorfor skulle jeg fjerne noe som helst? Og det er noe rart at leder jeg var i konflikt med, som jeg hadde varslet om og der hun løy om meg skal ha møte med meg! Det hele er helt absurd.

Jeg sier jeg liker arbeidsoppgaven, men ikke kolleger og ledere. Jeg sier også at jeg hadde det langt bedre i arbeidsforhold før 2008 da jeg begynte i NAV Forvaltning Oslo.

Konklusjon blir at jeg tar kontakt med advokat og avtaler møtetidspunkt. ??

Neste side:

De skirver at jeg har lagt ut et innlegg om samtale, arbeidsgiver, kolleger, saksbehandlingsregler. Men det har jeg nok gjort for å vise at de ikke hadde kompetanse, men det ser de selvsagt ikke. Eller de later som at de ikke ser det.

De skriver så at de vil gi meg ordensstraff da jeg fortsetter å skrive om de. Altså legge ut sannheten om de. Plutslig ut av det blå så har jeg også skrevet rasistiske og homofobiske ting, uten at de nevner hva. Det er som om de prøver å skifte fokus så ingen ser hva de driver med. Jeg vil ikke ha samtaleterapi, nei hva skulle jeg med det når det var de som gav faen i jussen og fakta og løy! De mener også at det er liten vits i at jeg blir omplassert til andre NAV kontorer da det samme vil skje der. Men det er jo bare tull, med mindre alle kontorer i NAV gir faen i jussen og fakta og lyver. Uansett så kan ikke det de driver med komme ut der heller.

Så har jeg lagt ut om muslimske kolleger, skrevet om at de fratok meg datatilganger fordi ei/en anonym klagde og der det så ble tatt for god fisk og de mener dette er fullt ut lovlig. Jeg har lagt ut svar fra arbeidstilsynet angående anonym stalking fra kolleger. Hva er galt med det? Og der jeg også hadde spurt om arbeidsgiver ville at jeg skulle ta livet mitt og der jeg anså at det ville de.

Så tas det opp at jeg ikke avtalte møte med advokat. De ber meg også komme med forbedringsforslag. Jeg sier jeg vil fortsette å skrive om de da det er et farlig arbeidsmiljø. Da det er de selv så kan de selvsagt ikke gå med på det. De skjønner ikke at de må begynne å følge lovverket, sjekke fakta og ikke lyve! Eller de gir faen.

Så får de en epost fra meg da advokaten spør hva tema for møtet er. Men selv det skjønne de ikke handler om retten til kontradiksjon!

Svaret fra avdelingsdirektør Szulist er behandling og oppfølging av meg og adferdsendring der jeg slutter å skrive om de. Altså begge helt usaklige ting når de bare fortsetter å gi faen i jussen og fakta og lyve.

Neste side:

Så skriver jeg om dette på facebook og de skjønner fortsatt ikke hva jeg skriver. Bare at det er forferdelig at jeg skriver om de.

Så skriver de at de ha fått kontakt med min fastlege og de vil kreve behandling av meg! Fastlegen hadde ikke vært i kontakt med meg på 6 måneder og mente at dette fikk psykiater ta seg av. Arbeidsgiver skulle formidle kontakt mellom psykiater og fastlege.

Så formidler de at jeg har vært hos psykiater som skulle ha orientert meg godt om konsekvensene for arbeidsforholdet. Han bryr seg heller ikke om juss eller fakta og om arbeidsgiver ha gjort ting korrekt eller ei og konsekvensene av det. Jeg ønsker ikke videre bistand fra han og han avslutter derfor oppdraget. Ja, det skulle vel bare mangle. Han ber meg ta kontakt med fastlegen! Altså uten at han selv bryr seg om hva arbeidsgiver driver med. Helt absurd og vanvittig. Og han var med i et homofilt miljø da han var styremedlem i landsforeningen for lesbiske og homofile og de var var etter meg i NAV var lesbiske.

Her lyves det om at jeg begynte i NAV i 2006 Jeg begynte 01.09.2005. De påstår også at jeg har opphetede diskusjoner med kolleger og ledere. Som om jeg altid hadde feil og de andre rett. Som om jeg var en sekretær og ikke saksbehandler. Og der de altså mener at det er hvem som sier noe som er det avgjørende. Der man ikke skal sjekke saker skikkelig og der man bare skal kunne lyve til en kollega så man kan bygge avskjedssak mot denne.

De gikk vel mer og mer etter meg da Og sommeren 2013 og jula 2013 hadde jeg jo også opplevd at menn tvang seg hjem til meg når jeg skulle hjem fra byen og der jeg ble utelåst jula 2013 og det kunne fått store konsekvenser for meg! Sommeren 2012 hadde jeg også blitt innelåst. Hvem stod bak dette da? Siden de i NAV hadde vært etter meg lenge og også støttet den voldelige eksen så kunne de stå bak!

MER KOMMER.